Den eventyrlystne familien bestående av mor Ingrid, far Ole og Mons på 4 år pakket sekkene og tok beina fatt en tidlig vårdag i 2021. Målet var intet mindre enn Nordkapp, med alt av utfordringer og eventyr det ville innebære. Fra hjemmet sitt i Oslo begav de seg ut på en ti måneder lang ferd, og store deler av veien kom de seg frem takket være lånt, leid og brukt utstyr. Dette er historien om familien som trasket Norge på langs i "lånte sko".
1. mars 2021 gikk vi ut døra på sagene i Oslo med kompasskurs nordover. I kombivogna satt Mons (4 år), foran dro far, Ole Thomas og bak dilta mor, Ingrid. Litt over alt og rundt omkring svinsa vår knøttlille blandingshund Ito. Målet vårt var å se om vi kunne klare å komme oss helt til Nordkapp på 10 måneder, for egen muskelkraft. Ruta var skissert, men på en tur som dette er det mye som blir til mens man går, ut fra dagsform, vær, lyst og overskudd.
Vi starta til beins og trilla vogna på hjul opp Akerselva til Nordmarka. Der bytta vi til ski.
Vi benyttet oss av lånt og leid utstyr store deler av veien, for å kunne ha glede av det varierte landskapet og årstidene vi fulgte gjennom de ti måneden vi var på tur. Det viste seg at en variert tur i form av terreng og framkomstmiddel også var nøkkelen for å holde motivasjonen til oss alle på topp, spesielt for minstemann. Vi benyttet oss av lånt og leid utstyr ved mange anledninger gjennom hele turen, og i alle deler av landet; her kommer noen av historiene om hvordan vi leide oss gjennom Norge.
Et sted på Totenåsen røyk skia på kombivogna, Ole hadde vært litt optimistisk over en grusvei og høvla skia ned til gjengene. For å reparere de kjøpte vi brukte barne -alpinski på Finn og skrudde de på. De funket en liten stund, men knakk etter en stund de også. Vi var uansett godt fornøyde med forsøket. I Lillehammer fikk vi sponsa en pulk fra Fjellpulken.
Da våren nærmet seg og den berykta morkne snøen lå i fjellet fant vi ut at det var best å bytte fra ski til sykkel. Her kom @bua på Oppdal til unnsetning- de var så greie at vi fikk låne både sykkel og hjelm fra dem. Kombivogna med hjul ble tatt i bruk igjen, takket være besteforeldre som kom på påskebesøk og leverte vogn, for å ta med seg ski tilbake.
Å sykle med store sekker er ikke alltid så stas. I Orkanger fant vi derfor ut at vi trengte en sykkeltralle til. Vi sjekka igjen Finn.no og fikk kjøpt oss en brukt sykkeltralle til bagasjen. Mons var også gira på å sykle selv, så han fikk en sykkel med støttehjul fra Finn til bare 100-lappen. Han tråkka opp Fosens fotgjengerfelt (satt i vogna på trafikkerte veier)
Fra sykkel til robåt. I pinsen fikk vi igjen besøk av besteforeldre. Bestefar tok med syklene tilbake til Oppdal på veien hjem. Sør for Brønnøysund stod vi og lurte på om vi skulle ta sjøveien. Vi spurte følgerne våre på Instagram om råd- de sa vi skulle kontakte båtforeningen, og det ble det stor suksess av. Viggo og Kurt kjørte ut robåter til oss. Vi leide robåter og fikk samtidig et kræsjkurs i åremanøvrering. I hele tre dager padlet vi i en vakker skjærgård og forbi Torghatten og inn til Brønnøysund.
Fra Brønnøysund gikk vi til fots gjennom lomsdal- visten. I Mosjøen frista igjen sjøveien, så vi kontaktet bua Vefsn. De hadde en kano vi kunne låne. Så da padla vi ut til Sandnessjøen. Der besteforeldre kom på sommerferie til Dønna. I bagasjen hadde de med et vågalt prosjekt: SUP
Vi suppa opp Nordland og gikk til fots gjennom Troms og Finnmark. Og kom faktisk helt til Nordkapp 14. november. Takket være lånt og leid utstyr.
Kommentarer