Bjørn er naturveileder, både i arbeidstittel og i livsførsel. Han holder til på Flå i Hallingdal, men er ofte på farten i skog og mark, og på fjell og vidde. Han er brennende opptatt av natur og friluftsliv, noe som opptar store deler av tiden hans.
– Jeg kan betrakte meg som heldig som kan jobbe med det jeg selv opplever som et kall. Livet er jo tross alt best ute!
Bjørn har fått en stor følgerskare på Instagram, og er bedre kjent der som @naturveilederen. På Instagram formidler han informasjon om friluftsliv, ville dyr og planter. Han sitter på enormt med kunnskap om naturen og alt som lever i den, og med et hjerte for formidling og natur veileder han både friluftsferskinger og friluftsvandte mot et mer bærekraftig friluftsliv med fokus på de unike tingene som kan oppleves ute. Turtips og pakkelister, friluftstips og utstyrsguider deles flittig, i kombinasjon med bilder fra hans egne eventyr.
– Når jeg er ute i friluftslivet, hvor resten av verden forsvinner, og dagliglivets bekymringer kommer på avstand, finner jeg en ro jeg ikke kan finne noen andre steder. Når jeg kan sitte alene med ryggen mot en gammel furustamme, mens fuglene synger og ørreten vaker, finner jeg meg selv, slik jeg helst vil være. Når jeg steker en nyfisket ørret over glørne, mens kveldssolen daler ned bak horisonten – da kjenner jeg på en grenseløs frihet. Og det er nok disse følelsene, sinnsro og frihet, som gjør at jeg alltid trekkes tilbake og ut i naturen på nye eventyr.
«Når jeg er ute i friluftslivet, hvor resten av verden forsvinner, og dagliglivets bekymringer kommer på avstand, finner jeg en ro jeg ikke kan finne noen andre steder.»
Vi må dele på det vi har
Bjørn er stadig vekk ute på nye eventyr, og setter pris på turer til avsidesliggende og røffe terreng uten tilrettelegging i form av løyper og stier. Det er ingen hemmelighet at denne typen turer stiller større krav til utstyret.
– Turutstyr er kostbart. Spesielt for de av oss som er over gjennomsnittlige aktive innen friluftsliv. Uten å overdrive sliter jeg normalt ut et par jakt- eller fjellstøvler på godt under året. Til mitt forsvar eier jeg ikke «vanlige» sko, og turskoene brukes hver eneste dag. Jeg har heller ikke stort annet enn turklær på klesfronten. Allikevel er det som naturelsker vondt å se at man selv er en del av problemet rundt det store utstyrsforbruket. Jeg bruker utstyret mitt såpass ofte og har lite "overskudd" av utstyr, men når jeg selger ting er det som regel fordi jeg oppdager at det er turutstyr jeg ikke får brukt så ofte som jeg skulle ønske. Som regel gjelder dette bekledning som ikke lenger passer, eller som ikke fungerte til mitt bruk. Noen ganger er det telt eller sekker fordi jeg fikk endret behov, og må skifte ut noe.
Nordmenn bruker enormt mye penger på utstyr, og dessverre er det mye av dette utstyret som kun brukes et fåtall dager i året. Bjørn mener vi bør vi flinkere til å ta leie og låne av hverandre. Det sparer deg ikke bare for penger, men det sparer også miljøet for utslippene fra produksjonen.
– Telt, langtursekker, ekspedisjonspulker og primus er alt nyttig utstyr - men har vi egentlig behov for å eie eget utstyr som sjeldent tar i bruk? Svaret vil for svært mange være nei. Vi kan, og bør, bli flinkere til å låne utstyr, spesielt det utstyret som vi vet ikke vil bli brukt ofte. I tillegg til å låne utstyr har du jo alltid alternativet å handle brukt. Selv har jeg handlet en del av det mer kostbare utstyret mitt brukt. Både vintertelt og vinterparkas kjøpte jeg brukt, noe som ikke bare sparte meg for mangfoldige tusen – men som også sparte miljøet for produksjon av nye varer. Brukt er ofte like godt som nytt, og jeg vil absolutt fortsette å handle det jeg kan av utstyr brukt.
Den direkte og indirekte påvirkningen av naturen
Som naturveileder brenner Bjørn for ivaretakelse av naturen, og er opptatt av å inspirere andre til å gjøre det samme. Å drive et bærekraftig friluftsliv er for Bjørn uunngåelig, og han mener vi alle har et ansvar om å ferdes sporløst. Å kunne bruke naturen slik vi kan her i Norge mener han er et privilegium, men med privilegier kommer også ansvar.
– Å drive et bærekraftig friluftsliv handler for meg om to faktorer: den direkte, og den indirekte påvirkningen av naturen. Den indirekte påvirkningen kommer i form av utslipp gjennom produksjon av utstyr. Bruk av miljøfiendtlige materialer og kjemikaler, samt utslipp av mikroplast og annen forurensing gjennom bruk av utstyr. Den direkte påvirkningen handler om konsekvensene av din tilstedeværelse i naturen, og hvilke fysiske spor du legger igjen.
Naturens påvirkning på mennesker og tilstedeværelse
Etter mange års erfaring med friluftsliv og naturveiledning sitter Bjørn igjen med kunnskap han aldri ville vært foruten. Friluftslivet og naturen er en så stor del av han, og mye av det han har lært av naturen tar han i bruk i hverdagen.
– Naturen har lært meg mange ting, men det viktigste (på et personlig plan) er ganske enkelt å slappe av. Livet er her og nå, ikke i morgen, ikke i går. De aller fleste bekymringer vi har som individer er enten bagateller, eller ting vi ikke kan gjøre noe med. Å kaste bort tid på slikt er meningsløst - og vi har alle bedre av å bruke energien vår konstruktivt den korte tiden vi lever. I naturen må du alltid følge med der du ferdes. Går du med nesa i lyngen og tankene andre steder, vil du kunne gå glipp av fossekallen som skvetter rundt nede i bekkefaret. Du vil kunne passere rett forbi både hare og elg. Og du vil kunne gå glipp av den vakre storlomen som svømmer rolig langt der ute i tjernet. Drukner du deg selv i bekymringer om fortid og fremtid, risikerer du å gå glipp av øyeblikket. Og det er jo øyeblikkene som er livet.
«Drukner du deg selv i bekymringer om fortid og fremtid, risikerer du å gå glipp av øyeblikket. Og det er jo øyeblikkene som er livet.»
Gjennom et turår sitter Bjørn igjen med en haug av høydepunkter. Lange turer og ekspedisjoner blir gjennomført, der naturopplevelsene er store. Likevel er han god på å verdsette de små øyeblikkene. Regn som trommer mot teltduken, å ligge i en varm sovepose med en kaffekopp, å observere en rype som springer med sine små kyllinger. Det er naturen som skaper opplevelsene, og det eneste som trengs er å være til stede.
- Å legge fra seg bekymringer er lettere i naturen. Med mat i magen, et sprakende bål - og en varm sovepose, da er det lett å være tilfreds med livet. Hverdagsproblemer blir satt i perspektiv når man sitter slik. For hvilken rolle spiller det egentlig om oppvasken blir stående litt til? Trenger man å bekymre seg for den hybelkaninen i hjørnet - eller om gardinene ikke matcher med sofatrekket? Kanskje vi kunne skapt en bedre verden om vi alle kunne lære oss å være fornøyde med de enkle tingene? Ikke strebe etter mer - men være tilfreds med å ha nok?
Høydepunktene fra det siste turåret har for Bjørn vært mange, men det er noen hendelser som skiller seg ut.
– Et av de aller fineste øyeblikkene det siste året var ved et fjellvann i Rørostraktene en mild junikveld. Jeg hadde nettopp spist meg mett på bålstekte harr. Bålet flakket sine siste flammer og sola stod lavt over horisonten, fargene badet den glisne furuskogen i et gyllent slør. Vannflata lå blikkstille, kun brutt av vakende ørret. Et par silender hadde slått seg til ro for natten ved bredden, med hodene gjemt under vingen. I det fjerne kunne jeg høre en rev som ropte. En kvinand kom flygende over tjernet. Den hvinende lyden fra vingeslagene passerer over hodet mitt, og jeg kjente idet den passerte – en enorm glede og takknemlighet av å kunne være her. Oppleve og suge til meg inntrykkene. I det øyeblikket følte jeg meg som verdens rikeste mann, og det var med et stort smil om munnen jeg krøp ned i soveposen. En rypestegg kaklet et stykke unna før jeg til slutt falt i søvn.
I fremtiden gleder Bjørn seg til å utforske mer, gjerne i kombinasjon av å teste ut en ny aktivitet.
– Jeg har lenge hatt lyst til å teste ut packraft. Det å kunne bære med seg en liten båt og kunne padle i stillhet nedover en rolig elv, med fiskestang og kameraet klart. Å oppleve naturen fra en ny synsvinkel, det har jeg fantasert en del om. Men samtidig har jeg hund – da er slikt mindre praktisk, og jeg har dermed blitt sittende på gjerdet. For hvor ofte ville jeg faktisk ha gjort det og tatt packraften i bruk? Er det nok til å forsvare et innkjøp av såpass dyrt utstyr?
Instagramkontoen @naturveilederen har nå over 8000 følgere, og Bjørn deler flittig fra store og små øyeblikk. Hvert bilde og hver bildetekst inspirerer og motiverer følgerne til å dra ut og legge merke til alt det som finnes i naturen, enten det er dyrespor, spiselige ville vekster, fugler eller fisk.
«I naturen er det ingen som dømmer deg. Om du går kort eller langt. Fort eller sakte. Det spiller ingen rolle for naturen. Så om du lever en hverdag full av stress og mas - forsøk å legge stresset hjemme og la heller latskapen og naturens rytme falle over deg! Det er det jeg elsker med friluftslivet!»
Comments